Sesongåpninger

(Obs! Ekstremt masse spoilere i denne posten dersom du ikke er up to date på seriefronten)

Høst er tid for sykdom, skolestart, norske epler, men ikke minst gjensyn med gamle favorittserier, samt de man fortsetter å se sesong etter sesong tiltross for at man strengt tatt kan styre sin begeistring. Men, la oss ta de gode først, som Josh Whedons Dollhouse. Det var mange forventninger knyttet opp til Joshs nye serie på høsten i fjor. De fleste ble ganske skuffet først, selv om det var vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som ikke fungerte. Kanskje var begynnelsen litt for gjennomtenkt, litt overtenkt. Men for de som holdt ut gjennom de første 6-7 episodene, tok serien seg drastisk opp, og man så virkelig det tematiske potensialet. Sesongåpningen følger opp denne tendensen. Doktor Saunders sliter med oppdagelsen hun gjorde i siste sesong om at hun selv er en aktiv, men Caroline blir mer og mer bevisst. Topher viser tydelige menneskelige trekk, mens vår tidligere helt Paul Ballard viser tegn til å miste sine. Ingen grunn til å gå glipp av andre sesong, men jeg anbefaler en oppfriskning av slutten av første før du går i gang. Som vanlig anbefaler jeg televisionwitoutpity.coms recaps.

Det har vært vanskelig å se hvordan Dexter skal utvikle seg videre, men sesongåpningen er absolutt lovende. Teaserbildene har vist Dexter med sin lille sønn, og første episode av fjerde sesong viser at det nettopp de typiske småbarnsforeldre-problemene som tidsklemma og søvnunderskudd som også preger Dexters liv. Vi presenteres for det som sannsynligvis blir de store dramaene på de personlige plan for karakterene, lite spennende så fremt du ikke er veldig interessert i Debras kjærlighetsliv. Manusfolket legger opp til at vi skal lure på hvordan Dexter skal kunne ”have it all”, men det er ikke det som fenger meg. Jeg kommer til å fortsette å se Dexter fordi den nye seriemorderen (som vi får vite hvem er fra første episode), spilles av John Lithgow, også kjent som crazy romsvesenmann fra 3rd rock from the sun, og han virker ikke mindre gal nå. Hvor gøy blir ikke dette!?

Noe som ikke er det minste morsomt er makkverket Grey's anatomy. Hvorfor, hvorfor, hvorfor gidder jeg fortsatt å se på dette? Hvorfor lar de Izzy leve, men George dø?! Det er helt uforståelig. Det er offisielt slutt mellom meg og Grey’s anatomy, jeg har holdt ut i hopet om å få se Izzy dø, men den gang ei.

I Californication er Hank Moody er fortsatt arrogant og hot. Det er interessant å se Runkle bli utsatt for sexpress på jobben, og å oppleve at Becca gjøre opprør. Men det er stort sett mer av det samme.

Gossip girl har gått fra hot til not. For mye såpe, selv for min smak. Det sier litt.

Neste gang skal vi se på de nye seriene. Wee! (eller Glee! om du vil).