Trailere

Med jevne mellomrom setter jeg meg ned og ser alle de nyeste trailerne på apple.com/trailers. Siden jeg ikke er så interessert i å lese filmnyheter, oppdager jeg sjelden filmer jeg vil se før det er laget en trailer. Siden jeg var barn har jeg elsket å få en hel film på noen skarve sekunder. Det er alltid fornøyelig. Så jeg ser over apple sin trailerside delvis for å finne filmer jeg har lyst til å se, men også for å la meg overraske over hvilke filmer folk kan finne på å lage. Ta The last Airbender, hva er egentlig konseptet? En person som er den siste i rekken av en gruppe mennesker som kan flytte luft hardt. Det er jo ikke akkurat tidenes beste superevne. Skal han huff, puff and blow the house down? Her ville jeg valgt superstyrke eller edderkoppegenskaper om jeg var han. Men den tilfredsstiller jo blockbusterkravet om high concept, kanskje ikke så rart når den er basert på en animasjonsserie.

Når jeg skal velge neste kjærlighetsfilm ser det ut til å stå mellom Spread og 500 Days of Summer. Spread har Ashton Kutcher i hovedrollen og hele traileren er egentlig en parade av gode fotovinkler for han. 500 Days of Summer har Joseph Gordon-Levitt fra teen noiren Brick og Mysterious Skin i hovedrollen, og han blir dumpet av jenta i sitt liv, veldig søtt og sært. Siden jeg er mer en indie kind of girl kommer jeg til å se 500 days of summer på kino, men sikkert laste ned Spread og se den med Kirsti mens vi spiser junk. Men aldri i verden om jeg skal gidde å se The Time Traveler’s wife, blæh. La oss heller ikke glemme å drite i å se The girl from Monaco, som demonstrerer nok en gang den franske tendensen til å fremme forholdet mellom gammel, kjedelig mann og ung, spennende og vakker kvinne som realistisk.

Og ellers:

Ekstremt skuffende at mannen i mitt liv, Jeremy Piven (aka Ari Gold i Entourage) skal kaste bort sitt talent på en så flåsete film som The Goods: Live Hard, Sell Hard ser ut til å være. Ett stykk uintelligent komedie.

På den andre siden er det trivelig at Død snø traileren akkurat nå ligger høyt på lista. Mer trivelig en NY Times sin anmeldelse av den kanskje.

WOW, Fame! Suppete og sentimental, men who are we kidding, jeg har så og si kjøpt billett allerede.

Siden jeg kun kan se en type skrekkfilmer uten å dø av skrekk, nemlig zombifilmer, skal jeg sikkert på sikt se Zombieland, til tross for mitt hat til Woody Harrelson.

Men nå er det på tide å starte dannelseshelgen , uten internett.