The Unusuals

Ny serie!

Når det kommer til TV-serier har jeg et viktig kriterium for hvorvidt jeg kommer til å se alle sesongene. Jeg må like karakterene, eller i alle fall noen av dem. Dette var grunnen til at jeg til tross for gode skuespillerprestasjoner og interessant tematikk aldri så hele Six feet under (ja, jeg er engstelig for det ekstreme kredtapet jeg akkurat fikk, men likevel, jeg så ikke videre etter første sesong fordi jeg ikke likte noen av karakterene, ville bare ikke være sammen med dem lengre). Til gjengjeld så jeg hele The O.C. (led meg gjennom 2. og 3. sesong fordi jeg ikke kunne gå glipp av hvordan det gikk med Seth og Summer). Heldigvis har vanligvis kvalitetsserier likende og interessante karakterer (The Wire, Sopranos, Carnivale, Dexter osv.), så det er sjelden det er et stort problem. Men tydelige og spesielle personligheter kan gjøre en serie som kanskje ikke er fantastisk på andre måter verdt å se. Dette er tilfellet for The Unusuals, en ny politiserie jeg har fått med meg et par episoder av. Det er en politiserie med litt mer humor og mindre realisme enn trenden gjerne har vært for sjangeren.

Hovedkarakterene er Casey Shraeger (Amber Tamblyn fra Joan of Arcadia) en ung og fremadstormende politikvinne som blir flyttet til drapsetterforskning. Der blir hun teamet opp med Jason Walsh, en hardbarka politimann som bor i en diner han har åpent av og til, og lager elendig mat i (noe som gjør de klassiske dinerscenene litt morsommere). I kjølevannet av drapet av Jasons forrige partner som skjedde under omstendigheter som indikerer korrupsjon, blir Casey oppfordret ledelsen til å finne ut om Jason også var en del av det. I periferien av dette plottet har vi partnerne Leo Banks og Eric Delahoy, spilt av henholdsvis Harold Perrineau (Michael i Lost) og Adam Goldberg (Chandlers gale romkamerat Eddie i Friends), der den ene er overbevist om at han skal dø når som helst, mens den andre har en hjernesvulst som gjør at han vet han skal dø (noe som kanskje høres mer tragisk ut enn gøy, men jeg ler bare jeg ser Eddie, og det skaper en del morsomme situasjoner). De andre karakterene på avdelingen er også underholdende, som gjør serien severdig.

Jeg er også svak for gimmiker, og det at hver episode begynner med en scene der vi blir slengt inn i handlingen som så å si kun for comic relief, sjarmerer meg.

Dette er ikke en serie du må se. Det er ikke en komedie, men heller ikke et rent drama. Den kan ikke anklages for å være dyp eller genial på noen måte, men den er trivelig lell.