Pilotsesongen

Høstens nye serier etterlater meg ikke like begeistret som jeg ble i fjor da jeg så første episode av Pushing Daisies eller Gossip Girl. Min opplevelse er at noe mangler hos de aller fleste. Noen av dem kan kort oppsummeres:

90210: Se originalen

Do not disturb: Do not bother

Kath and Kim: Dum og dummere?

Little Britain USA: Jeg skal ikke dømme det helt nord og ned, men synes unektelig at originalen er bedre, fordi amerikanere er ikke like weird som briter.

Priviliged: Nei.

Mens andre krever litt mer gjennomtenkning.

Fringe: Hittil har jeg kun sett piloten, den varte i en time og 22 minutter noe som unektelig gjorde at det føltes ut som en film. Men piloten var helhetlig og serien virket relativt gjennomtenkt, noe som jeg føler er viktig dersom man skal lage science fiction. Ulikt eksempelvis Lost der man jo bare overhode ikke følte at less is more og serieforfatterene aldri helt klarte å skrive seg ut av rotet sitt. Vi kan vel si at Fringe er en dyrere versjon av x-files, med mer fokus på vitenskaplig utvikling enn overnaturlige fenomener. I tillegg spiller min personlige tv-kjæreste fra barndommen en av hovedrollene, Pacey i Dawson's creek og det kan jeg like.

True blood: Endelig en vampyrserie på TV som jeg kan like. Der jeg følte Buffy var horribelt i kraft av at det manglet elegansen og det stemningen som jeg føler en vampyrserie trenger merker jeg at jeg er forsiktig begeistret for HBOs forsøk. Og for de av oss som er i sølibat er det mye seksuell spenning. Livat!

På sikt skal jeg se My Own Worst Enemy men jeg har ikke store håp....