Amanda-prisen

Å ikke ha TV gjør at jeg til tider føler meg litt utenfor norsk offentlighet. Derfor er det fint å komme hjem til familien og endelig nyte godt av å kunne betrakte hva som rører seg i den frimerkestore norske offentligheten. Etter en uke må jeg si at det ikke er spesielt mye, men Amanda-prisen minner meg på hva jeg hater med norsk offentlighet.

Jeg hater TV2 produksjoner som ikke lar mennesker si et ord, men kun er opptatt av tullete tidsskjemaer, jeg finner det pinlig. Med skrekk minnes jeg fjorårets ærespris til Knut Andersen der den gamle mannen regelrett ble avbrutt midt i en inspirerende tale. Skandaløst. Det samme så jeg i år ved flere anledninger, dog ikke like graverende. La folk si noen få ord, er det ikke rom for det, lag en lengre sending! (Eller kutt ned på merkelig og malplasserte sang og danseinnslag... musikalnummeret, hva var det?)

Jeg hater Dorthe Skappel. Hennes intervju av Aksel Hennie og Trond Espen Seim i forsendingen var ubehagelig å se på for en som blir flau på andres vegne (jf at jeg så Borat bak en sofapute). På mange måter ville det passet mitt ønske om å være en fanebærer for kommersiell smak i pretensiøse miljøer dersom jeg likte henne, men jeg er bare uinteressert i det hun prøver å få frem i sine sendinger.

Jeg hater at TV ikke gir rom for eldre kvinner som kanskje har noe å fortelle heller enn billedskjønne østlandskblide piker.

Jeg elsker til gjengjeld norsk film. Det gjorde meg trist at Ole Giæver ikke fikk prisen for beste manus (siden det muligens er den beste dialogen jeg har hørt), og at hans hovedrolleinnehaver Maria Bock ikke vant beste kvinnelige skuespiller. Nord-Norge gikk dog ikke tomhendt hjem, og det gleder meg åpenbart storlig at Kautokeino opprøret vant folkets Amanda, og ikke minst at den evigfantastiske Anni-Kristiina Juuso vant beste kvinnelige skuespiller, for bare etter å ha snakket litt med henne under TIFF 08 ble jeg unektelig sjarmert. (Du kan ikke annet enn å elske en ung kvinne som sier at hun er så sinnsykt tissetrengt at hun må stikke). Aller morsomst er det likevel at Kåfjord også har en vinner i Herman Rundberg som delte prisen for beste musikk med Mari Boine og Svein Schultz.