I dag har det vært Venstre-dag for Dagbladets valgbloggere Mihoe, Hjorten og Bjørn Stærk, og i den anledning har jeg følt på kallet for å forsvare Venstre litt.
Venstre blir stadig kritisert fordi de ikke vil inngå i noe realistisk regjeringsalternativ. Sentrum-Høyre regjering utgår på grunn av for lav oppslutning, et borgelig alternativ er utelukket fordi Venstre ikke vil samarbeide med FrP, og Venstre ønsker heller ikke å støtte et rød-grønt alternativ med SV. Så blir det slått fast at en stemme til Venstre er en stemme til en mindretalls AP regjering. Det er ikke det at jeg ikke ser kritikken, men hva skal Venstre gjøre? Det er helt legetime grunner som gjør at de ikke kan støtte en FrP regjering eller en regjering med SV i, det strider fundamentalt med hva Venstre står for. Jeg vil heller ha et parti som faktisk holder på sitt ideologiske standpunkt framfor å være taktisk. Det er for få partier som er villig til å ta avgjørelser basert på sitt eget politiske standpunkt, heller enn å søke makt eller velgergunst for en hver pris.
Et eksempel på det så vi ved Venstres landsmøte i år. Sponheim ble kritisert for ikke å ta et klart EU standpunkt. Jeg satt igjen med et helt annet inntrykk. Talen hans viste at han var en politiker som reflekterte over et standpunkt. Han var åpen om at det ikke var en lett avgjørelse, men som avsluttet med at det var solidaritet- og samarbeidssaspektet med EU som gjorde at han på sikt kom til å gå inn for et norsk EU-medlemskap. Slike politikere ønsker jeg meg flere av, de som ikke hele tiden leter etter Norges fordeler, men som kan se utenfor ”våre” interesser.
Folk sier det ikke er noe poeng å stemme Venstre fordi partiet er så lite, og ikke står i en god posisjon for å gå i regjering. Men det å være i en potensiell vippeposisjon gir noen muligheter til å påvirke politikken som blir ført, og jeg vil at Venstre skal ha mest mulig påvirkningskraft fordi det er det partiet jeg kjenner meg komfortabel med ideologisk. Samtidig som at jeg er glad for at de ikke ønsker å være som et SV i en regjering som hele tiden overkjører dem, men som de må støtte offentlig. Derfor stemmer jeg Venstre, og syns ikke det er en bortkastet stemme, men helt ærlig det eneste partiet stemmen min kunne gått til.
2 kommentarer:
Jeg liker Venstre selv, men kan ikke fordra noen av partiene de vil samarbeide med.
Flertall på borgerlig side vil gi de tre partiene jeg ikke kan fordra (FRP; Høyre, KRF) for mye makt, mer makt enn det Venstre vil oppnå. Borgerlig flertall kan jeg ikke støtte.
Venstre må flytte seg mot venstre(!) i norsk politikk for igjen å bli relevante. De er for opphengt i øknomisk liberalisme i forhold til sosial liberalisme. Venstre og SV er mye nærmere hverandre så snart økonomien tas ut.
Nja, det er jo noe med den grunnleggende liberalistiske holdningen som gjør samarbeid med SV vanskelig. Overformynderi fra staten er et problem. Jeg likte forøvrig å høre en Venstre politiker på radio som sa det var en menneskerett å flytte mellom land, og vil gjøre det mulig å komme til Norge ikke bare på asylgrunnlag, men for å skape seg et bedre liv. Der er Venstre relativt ensom, men flertallet har ikke alltid rett.
Legg inn en kommentar