Twilight

-Since I’m currently one of the girls sitting at home thinking:”If I could only find a guy like Edward Cullen”….

God damn! Twilight! Du vet når du ser en film og tenker at livet er litt meningsløst siden det ikke er som på filmen. Sånn som da jeg så Harry Potter for første gang og lurte på om det var vits å gå på skole dersom jeg ikke kunne gå på Hogwarts. På samme måte var det da jeg så Twilight, er det virkelig noen vits å få en kjæreste dersom det ikke er en vanvittig vakker vampyr? (I et forsøk på å formidle dette til min VT-venninne sa hun at hun hadde hørt noe lignende nylig, fra en 16 åring...)

Twilight er kvintessens av alt som er fantastisk i livet, en high school film om vampyrer, det er som om jeg har dødd og kommet til himmelen. Når vampyren er så latterlig pen at det nesten gjør vondt å se på, har vanvittig fin stil (i likhet med vampyrfamilien sin)og vandre rundt og er kul er det rett og slett lite annet å gjøre en å hengi seg og overse de scenene som bare er for mye(en følelse som for øvrig ble beskrevet av frøken Vadsø som når du spiser den mest mektige sjokoladekaka i verden og noen tilbyr deg mer krem). Det at den kvinnelige hovedrollen ikke har fått noen personlighet, er også mer som en detalj å regne når man kan fantasere om Edward Cullen. Filmen er utover det vakkert filmet og klippet. Good times.