Mennenes høst, igjen
Bokhøsten gir oss hundrevis av titler å velge mellom, og journalister ønsker som andre å få orden i kaoset. Men etter intens gjennomlesning av høstens lister fra forlagene, må konklusjonen være at det er vanskelig å finne en trend. Vanskelig, men ikke umulig! Klassekampen har for eksempel vært på Kagge forlags lansering og kan rapportere at ”Menn er gjennomgangstema”. Avisen kan fortelle at ikke bare er bøkene skrevet av menn, noen av dem handler om menn. Vi puster lettet ut over at kjønnsrevolusjonen ikke kom i år heller.
Lyrikkens kår
Stebarnet blant de litterære sjangerne er lyrikken, i alle fall i følge lyrikerne og litteraturviterne. Men man er ikke paranoid om man faktisk blir forfulgt. Da P2s litteraturkritikere i forrige uke diskuterte bokhøsten ble ikke lyrikk nevnt med et ord. Samme dag hadde Dagbladet et oppslag med alle årets debutanter til et gruppefoto der alle myser i sola og får boka si beskrevet i stikkordsform. Denne æren ble kun gitt til nykommerne som hadde skrevet romaner og noveller. Kun en diktdebutant var med, Kristina Leganger Iversen fra Bergen, rett og slett fordi hun ble sneket inn av forlaget sitt i følge hennes egen blogg. Vi stiller oss selvsagt ikke bak en slik systematisk ekskludering fra medienes side, men registrerer at det er en viss resignasjon selv blant de mest prominente dikterne. Rikspoet Jan Erik Vold leste på Øyafestivalens hovedscene, og lot ikke muligheten for å appellere til unge musikkelskere gå fra seg, men avsluttet opplesningen med en oppfordring: ”Les et dikt da dere, før jul.” Utsolgt!
Solstad i Vagant
Årets tredje nummer av Vagant ble lansert forrige uke, og magasinet har blant annet fått fem forfattere og kritikere fra tre forskjellige generasjoner til å kommentere Dag Solstads roman Arild Asnes, 1970. Einar Økland forteller om sitt eget forhold til Solstad på den tida romanen kom ut, mens kritiker Erik Bjerck Hagen mener romanen ikke holder mål når den leses i dag. I kontrast trekker Agnes Ravatn fram hvordan problematiseringen av forfatteren som samfunnsdebattant er like aktuell for oss i dag. Som en ekstra bonus gir Ravatn en av de fineste setningene vi har lest om Solstad i jubileumsåret: ”Det er eit nusseleg paradoks at det mennesket med desidert dårlegast diksjon her i landet, også er det mennesket som tydelegast klarar å gi uttrykk for ei livskjensle som mange deler”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar